Mojo
Mojo er en bytting som bor over sengen min.
Hun er litt skummel, men det er lett å skremme henne.
Hun har ett stort pluss da, hun er en mega nerdfighter! :D
Mojo går 1. året vgs, og klarer seg vel greit der tror jeg..
Hun liker ikke salsa. Det er litt rart. Hun liker heller ikke løk, men spiser det noen ganger.
Mojo liker vennene sine, og hun har et par gode venner
Jeg liker noen av dem, men noen not so much.
Mojo har rart hår noen ganger..
Ikke alltid.
Mojo er snål..
Hun er fjortis.
Thats to bad
Best wishes dftba
fredag 23. april 2010
torsdag 22. april 2010
Krokkofantene er borte...
I dag er det som må være en av de tristeste dagene i mitt liv. I dag døde barndommen. Jeg kan ikke forstå hva barn skal gjøre nå? Nå skal de se Hannah Montana og høre på Jonas Brothers. Hvorfor? Når jeg var liten så var det Knutsen og Ludviksen, og nå er Ludviksen død.
Gustav Lorentzen er for veldig mange selve symbolet på barndom, og mange vil huske og savne ham Han var en helt. Han hadde grevlinger i taket, og håpet på å få kongen på besøk. Det var noe annet det en det søppelet som barna hører på nå. Jeg dedikerer dette innlegget til ham, selv om han fortjener mange flere.
Han vil aldri bli glemt, og jeg vet at visst jeg noensinne får barn så skal alt som ligner på Mily Cyrus knuses med dampveivals og Knutsen og Ludviksen skal frem. Han var hele Norges helt, og vil fortsette og være det også etter sin død. Dette er en trist dag, men Dager finns i alle farger, også grå, men så: Den som venter han skal få. Og selv om vi ikke vil så må vi opp, opp til gleder, opp til sorger, opp og si godmorgen Norge.
Gi dette innlegget en NF og gi litt respekt til Ludviksen, gi litt respekt til barndomen.
Gustav Lorentzen er for veldig mange selve symbolet på barndom, og mange vil huske og savne ham Han var en helt. Han hadde grevlinger i taket, og håpet på å få kongen på besøk. Det var noe annet det en det søppelet som barna hører på nå. Jeg dedikerer dette innlegget til ham, selv om han fortjener mange flere.
Han vil aldri bli glemt, og jeg vet at visst jeg noensinne får barn så skal alt som ligner på Mily Cyrus knuses med dampveivals og Knutsen og Ludviksen skal frem. Han var hele Norges helt, og vil fortsette og være det også etter sin død. Dette er en trist dag, men Dager finns i alle farger, også grå, men så: Den som venter han skal få. Og selv om vi ikke vil så må vi opp, opp til gleder, opp til sorger, opp og si godmorgen Norge.
Gi dette innlegget en NF og gi litt respekt til Ludviksen, gi litt respekt til barndomen.
onsdag 21. april 2010
happy b-day
Gro Harlem Bruntland hadde bursdag i går og jeg trodde at jeg hadde postet en gratulasjons melding, men jeg hadde ikke det :) Men her kommer det!
Gratulerer med dagen Gro :D Håper å se deg i sommer ^^,
Gratulerer med dagen Gro :D Håper å se deg i sommer ^^,
tirsdag 20. april 2010
Follow up on healt care
jeg synes dette passet så bra til det jeg sa om healthcare tidligere at jeg måtte poste det :)
søndag 18. april 2010
Nie chcem, ale muszem.
Dette innlegget dedikerer jeg til alle dere historie interesserte der ute, for dette skal nemlig handle om en mann med navn Lech Walesa.
Lech Walesa ble født 29. september 1943 i Popowo i Polen. Faren var en snekker og Lech ble født inn i en meget fattig familie. Der fikk han en streng katolsk oppdragelse. Han gikk på grunnskole og elektroteknisk yrkesskole nær Chalin og Lipno (to polske byer). Etter det gikk han inn i militæret der han nådde rangen Korporal, deretter prøvde han seg som bilmekaniker før han i 1967 flyttet til Gdansk der han ble elektriker ved leninverftet. Og det er her historien egentlig begynner, historien om kommunismens fall.
Vi hopper frem til 1970. Året da Lech Walesa var medlem av den illegale streikekomiteen ved Leninverftet. Dere må forstå at på denne tiden var streik veldig farlig for myndighetene og spesielt i sovjet, derfor var det forbudt. Streiken ble fort slått ned av politiet og over 80 arbeidere ble drept. På grunn av hans handlinger ble Lech arrester og dømt til ett år i fengsel for ”antisosial opptreden”.
Men Lech gav seg ikke og i 1976 samlet han inn underskrifter til et bønneskriv om opprettelsen av et minnesmerke til de drepte arbeiderne under streiken i 1970. Dette kostet ham jobben og han ble satt på en uformell svarteliste, noe som førte til at han ikke klarte å skaffe seg jobb. Dette var en meget uheldig situasjon for Lech som nå hadde både kone og 7 barn.
Til tross for mye motgang sto Lech Walesa på gjennom alt og i 1978 organiserte han, Andrzei Gwiazda og Aleksander Hall Pommerns frie fagforening. Og i 1979 ble han gjentatte ganger arrestert for engasjement i en ”antistatlig” organisasjon, men han ble frifunnet av rettsvesenet og ble løslatt i 1980 og fikk da lov til å gå tilbake til sitt tidligere arbeid ved Leninverftet.
14. August 1980 bryter det ut streik ved verftet og arbeiderne okkuperte området. Lech Walesa klatret etter eget utsagn over verftsmuren og ble streikens leder. Over hele landet brøt arbeidere ut i streik ut a solidaritet. Walesa forhandlet en avtale med verftet og etter noen dager sluttet streiken, men det ble dannet en streikekoordinasjonskomite som skulle anføre og støtte generalstreiker over hele landet. I september skrev de under på en avtale med den kommunistiske regjeringen som legaliserte frie fagforeninger. Streikekoordinasjonskomiteen legaliserte seg som solidaritet og Walesa ble formann. Det forble han til 1981 da polens stasminister utropte krigstilstand i Polen, da han og flere andre Solidaritet ledere og aktivister ble arrestert.
I 1983 bad Lech om å få lov til å vende tilbake til Leninverftet som elektriker, og selv om han offisielt skulle behandles som en vanlig arbeider, var han under husarrest frem til 1987.
I 1983 fikk Lech Walesa nobels fredspris, men han turte ikke å hente den selv i frykt for å bli utestengt fra landet så kona måtte hente den. Nobelprisen ble sett på som en anerkjennelse av det polske folks ikke-voldelige kamp mot kommunistregimet. Pris pengene gikk til utvikling av polens jordbruk.
Selv om Lech offisielt bare var formann i solidaritet spillte han en viktig rolle I politikken. I 1989 overtalte han ledere av tidligere kommunistvennlige parti til å danne en ikke kommunistisk koalisjonsregjerning. Den første ikke kommunist regjeringen i de kommunistiske østblokk landene. Parlamentet valgte den første ikke kommunistiske polske statsministeren på over 40 år.
Etter parlaments valget I 1989 var Walesa meget skuffet over mange av sine tidligere kollegaer sin motvillighet til å styre sammen med tidligere kommunister. Han bestemte seg for å stille som president under slagordet ” jeg vil ikke, men jeg har ikke noe valg” og 9. desember 1990, vant han og ble den første demokratisk valgte presidenten i Polen. I 1993 grunnla han sitt eget politiske parti ” Bezpartyjny Blok Wspierania Reform”
Gjennom sitt presidentskap hjalp han polen gjennom en overgang fra den kommunistiske planøkonomien til en markedsøkonomi og han forhandlet frem en avtale om tilbaketrekning av sovjetiske tropper fra polsk jord. Han støttet Polens medlemskap både i NATO og i EU.
Han har vunnet utrolig mange priser og jeg har rett og slett ikke plass til å ramse opp alt. Han var en flink leder, selv om han hadde mange ting han kan kritiseres for.
Grunnen til at jeg velger å skrive om han er at han nå overveier å vende tilbake til politikken. Etter flyulykken som drepte hele polens elite sier han seg villig til å vende tilbake visst fedrelandet trenger ham, men han ønsker ikke selv å ta initiativet.
Jeg mener at det hadde vært kjempe bra visst han vendte tilbake. Han var en meget flink og sterk leder og det er nettopp det Polen trenger nå.
Så jeg vil atter en gang gi min dypeste sympati til Polen i sin sorg, og jeg håper at Lech vender til bake der han hører hjemme nå som landet trenger ham.
dftba and best wishes
Lech Walesa ble født 29. september 1943 i Popowo i Polen. Faren var en snekker og Lech ble født inn i en meget fattig familie. Der fikk han en streng katolsk oppdragelse. Han gikk på grunnskole og elektroteknisk yrkesskole nær Chalin og Lipno (to polske byer). Etter det gikk han inn i militæret der han nådde rangen Korporal, deretter prøvde han seg som bilmekaniker før han i 1967 flyttet til Gdansk der han ble elektriker ved leninverftet. Og det er her historien egentlig begynner, historien om kommunismens fall.
Vi hopper frem til 1970. Året da Lech Walesa var medlem av den illegale streikekomiteen ved Leninverftet. Dere må forstå at på denne tiden var streik veldig farlig for myndighetene og spesielt i sovjet, derfor var det forbudt. Streiken ble fort slått ned av politiet og over 80 arbeidere ble drept. På grunn av hans handlinger ble Lech arrester og dømt til ett år i fengsel for ”antisosial opptreden”.
Men Lech gav seg ikke og i 1976 samlet han inn underskrifter til et bønneskriv om opprettelsen av et minnesmerke til de drepte arbeiderne under streiken i 1970. Dette kostet ham jobben og han ble satt på en uformell svarteliste, noe som førte til at han ikke klarte å skaffe seg jobb. Dette var en meget uheldig situasjon for Lech som nå hadde både kone og 7 barn.
Til tross for mye motgang sto Lech Walesa på gjennom alt og i 1978 organiserte han, Andrzei Gwiazda og Aleksander Hall Pommerns frie fagforening. Og i 1979 ble han gjentatte ganger arrestert for engasjement i en ”antistatlig” organisasjon, men han ble frifunnet av rettsvesenet og ble løslatt i 1980 og fikk da lov til å gå tilbake til sitt tidligere arbeid ved Leninverftet.
14. August 1980 bryter det ut streik ved verftet og arbeiderne okkuperte området. Lech Walesa klatret etter eget utsagn over verftsmuren og ble streikens leder. Over hele landet brøt arbeidere ut i streik ut a solidaritet. Walesa forhandlet en avtale med verftet og etter noen dager sluttet streiken, men det ble dannet en streikekoordinasjonskomite som skulle anføre og støtte generalstreiker over hele landet. I september skrev de under på en avtale med den kommunistiske regjeringen som legaliserte frie fagforeninger. Streikekoordinasjonskomiteen legaliserte seg som solidaritet og Walesa ble formann. Det forble han til 1981 da polens stasminister utropte krigstilstand i Polen, da han og flere andre Solidaritet ledere og aktivister ble arrestert.
I 1983 bad Lech om å få lov til å vende tilbake til Leninverftet som elektriker, og selv om han offisielt skulle behandles som en vanlig arbeider, var han under husarrest frem til 1987.
I 1983 fikk Lech Walesa nobels fredspris, men han turte ikke å hente den selv i frykt for å bli utestengt fra landet så kona måtte hente den. Nobelprisen ble sett på som en anerkjennelse av det polske folks ikke-voldelige kamp mot kommunistregimet. Pris pengene gikk til utvikling av polens jordbruk.
Selv om Lech offisielt bare var formann i solidaritet spillte han en viktig rolle I politikken. I 1989 overtalte han ledere av tidligere kommunistvennlige parti til å danne en ikke kommunistisk koalisjonsregjerning. Den første ikke kommunist regjeringen i de kommunistiske østblokk landene. Parlamentet valgte den første ikke kommunistiske polske statsministeren på over 40 år.
Etter parlaments valget I 1989 var Walesa meget skuffet over mange av sine tidligere kollegaer sin motvillighet til å styre sammen med tidligere kommunister. Han bestemte seg for å stille som president under slagordet ” jeg vil ikke, men jeg har ikke noe valg” og 9. desember 1990, vant han og ble den første demokratisk valgte presidenten i Polen. I 1993 grunnla han sitt eget politiske parti ” Bezpartyjny Blok Wspierania Reform”
Gjennom sitt presidentskap hjalp han polen gjennom en overgang fra den kommunistiske planøkonomien til en markedsøkonomi og han forhandlet frem en avtale om tilbaketrekning av sovjetiske tropper fra polsk jord. Han støttet Polens medlemskap både i NATO og i EU.
Han har vunnet utrolig mange priser og jeg har rett og slett ikke plass til å ramse opp alt. Han var en flink leder, selv om han hadde mange ting han kan kritiseres for.
Grunnen til at jeg velger å skrive om han er at han nå overveier å vende tilbake til politikken. Etter flyulykken som drepte hele polens elite sier han seg villig til å vende tilbake visst fedrelandet trenger ham, men han ønsker ikke selv å ta initiativet.
Jeg mener at det hadde vært kjempe bra visst han vendte tilbake. Han var en meget flink og sterk leder og det er nettopp det Polen trenger nå.
Så jeg vil atter en gang gi min dypeste sympati til Polen i sin sorg, og jeg håper at Lech vender til bake der han hører hjemme nå som landet trenger ham.
dftba and best wishes
What do you want?
Okey. Nå har jeg lyst på noe av dere. Jeg lurer på hva dere vil at jeg skal skrive om. Legg igjen en kommentar om et emne dere vil at jeg skal ta opp og så skal jeg få med så mange som mulig.
Kan jeg ikke noe om emnet som blir foreslått, så er jeg villig til å researche til jeg kan nok.
Grunnet massiv spam av Jenny, setter jeg nå en grense på maks en ting per person. Jeg skal skrive om alt forederen haar foreslått, men jeg tar ikke mot flere forslag fra henne -.-'
Best wishes and dftba
Kan jeg ikke noe om emnet som blir foreslått, så er jeg villig til å researche til jeg kan nok.
Grunnet massiv spam av Jenny, setter jeg nå en grense på maks en ting per person. Jeg skal skrive om alt forederen haar foreslått, men jeg tar ikke mot flere forslag fra henne -.-'
Best wishes and dftba
Polen
I dag går mine tanker til Polen og dets befolkning. Dere har min dypeste medfølelse.
Best wishes and dftba
Best wishes and dftba
5 pictures in the life of Hild-Elin
ææ.... en form for hammer/klubbe/sak?
Penn :D
Brillene mine :) Kjenner dere igjen dem?
GLOBUS!! =D
Best wishes and dftba;)
lørdag 17. april 2010
Smiiileee :D
Siden jeg var så serriøs i dag så tenkte jeg at det var på tide med noe litt mindre serriøst :D derfor valgte jeg katten fra Alice in wonderland :D
Dftba and best wishes people ;)
Dftba and best wishes people ;)
Livet og døden og slikt
I dag vil jeg snakke om død. Jeg vet at det kanskje ikke er verdens hyggeligste tema, men det er viktig det også. Hva er døden? Når du dør, da er du borte. Da forsvinner det et liv fra planeten. Du vil aldri komme tilbake. Ett sekund er du der, det neste er du ikke. Det er kanskje mennesker rundt deg som savner deg. Kanskje de har det vanskelig. Men livet går videre. Slik er det bare. Life is a bitch, and then you die.
Jeg har fått et spørsmål som jeg skal prøve å komme med min mening om. Kan en 6åring forstå hva døden er for noe? Er han i stand til å drepe? Og kan vi kalle ham en drapsmann? Det første jeg tenker her er: ”Forstår noen av oss hva døden er?” er det noen som vet hva det er, hva som skjer? Kan vi noensinne vite? Og er det meningen at vi skal?
Når du snakker med 6åringer så merker du fort at det har et litt annet syn på verden. Det er greit. Verden er en stor plass, og det er vanskelig å få hodet sitt rundt alt. Jeg har hatt 18 år på meg og jeg fatter det fremdeles ikke. Hvordan skal jeg kunne forlange at en 6åring skal ha peiling? Tingen med 6åringer er at det kan kanskje vite at ja, det er noe som heter død og ja de som dør forsvinner, men det er noe annet å kunne det en å forstå at døden er noe som kan hende med meg, noe som kan hende med hvem som helst, og at når det hender så er det ingenting de kan gjøre med det og det kan aldri fikses. Er dette noe du kan klare å begripe? En dag skal du slutte å eksistere. Kan du fatte det? En dag er alt borte. Alle dine minner, alle dine tanker, alle dine hemmeligheter. Alt du noensinne har gjort er borte. Greit nok, den første tiden vil du bli savnet og husket, men det går over. Etter noen år er savnet kanskje minket litt. Etter noen tiår er det enda lettere å leve. Etter 100 år vil det ikke være noen igjen som kjente deg. Etter 250år vil du være glemt. Da vil du være borte for all evighet. Er dette noe du klarer å fatte inni hodet ditt? Jeg tror nemlig ikke det. Jeg tror at du tar feil visst du her svarer ja. Jeg tror ikke at dette er noe vi som mennesker kan klare å forstå, og jeg tror heller ikke at det er meningen at vi skal.
Tilbake til 6åringen. Er han i stand til å drepe? Med vilje? Bestemme seg for å drepe noen? Nei. Det tror jeg ikke. Ikke i den forstand jeg tenker på. Jeg tror ikke at en 6åring som dreper noen andre vil forstå at nå vil jeg ta livet til denne personen. Jeg vil at han/hun skal forsvinne fra jordens overflate for alltid. Det tror jeg ikke at en 6åring kan gjøre. Jeg tror heller ikke at en 6åring kan fatte begrepet alltid, eller begrepet aldri. Visst jeg sier at noen ALDRI kommer tilbake, vil en 6åring kanskje spørre: ”er det lenge til?” En 6åring har bare levd i 6år. Han kan huske maks 3år av sitt liv. Hvordan skal han kunne begripe ting som 10, 30, 50, 100 år? Det kan han ikke.
Mennesker utvikler seg gjennom hele livet, men de har visse sensitive perioder der de forandrer seg spesielt mye og er spesielt mottakelig for ytre stimuli. Det vil si at det som skjer med deg som 6åring vil påvirke deg mer en om det hadde hendt når du var 30. Så når jeg tenker på denne 6åringen tenker jeg ”Å nei! Hva skjer nå?” Et drap påvirker mange mennesker. Det påvirker jo offeret som aldri mer vil få gjøre noe som helst. Aldri le, aldri gråte, aldri kjenne solen mot huden. Det påvirker de pårørende som mister noen de er glad i. De vil aldri mer få klemme denne trøste, aldri snakke med ham/henne og aldri kunne ta denne personen i armene sine og gi ham/henne en klem. Det påvirker eventuelle personer som var i nærheten. Kunne jeg ha gjort noe? Hva var det egentlig som hendte? Var det min feil? Det påvirker familien til gjerningsmannen. Skulle jeg ha sett tegnene? Var det noe jeg kunne ha gjort? Var det min feil? Men det som mange glemmer er at det påvirker gjerningsmannen. Visst du må vokse opp med vissheten om at du har tatt et annet menneskes liv så må det naturligvis gjøre noe med deg. Jeg vet ikke om du har lest Harry Potter, men der sier de at du river løs en bit fra sjelen din når du dreper noen. Jeg tror de er inne på noe. Jeg tror ikke at det finnes gode og onde mennesker i verden, og jeg tror at de som dreper noen vil få spor i sjelen sin. Noen er kanskje flinkere til å skjule det enn andre, men jeg tror at alle vil få spor. Men tenk dere sporene på denne 6åringen som er inne i en sensitiv periode i sin psykologiske utvikling. Hvordan vil dette påvirke ham? Jeg mener at barn som dreper ALDRI fortjener straff, men hjelp. Barnet er uansett nødt til å leve med straffen som er å vite hva han har gjort for resten av livet. Det er lenge. Uansett, visst det var et uhell, så bør de ikke straffes uansett for det var ikke deres feil, men visst det var med vilje (så mye som det kan ha vært med vilje i den alderen) så må det jo ha vært noe ”galt” med barnet til å begynne med? (jeg skriver galt i hermetegn for at jeg mener at det ikke kan være noe galt med mennesker. De kan ha problemer, men det ikke noe galt med dem for det.) Barnet trenger oppfølgning, og det trenger hjelp. Jeg synes at politi og helsesystemet i Norge ikke er bra nokk. Vi trenger en opprydning i begge. Under begrepet helse legger jeg også det ordet som ofte blir glemt. Psykisk helse. Jeg mener at vi er altfor dårlige til å gi hjelp til dem som trenger det, og at de som får hjelp sjelden får god nok hjelp. Men dette var ikke et innlegg som skulle handle om mine meninger om psykisk helse. Dette var om døden. Og nå har jeg komt til det tredje spørsmålet jeg stilte meg selv lengre oppe (jeg vedder på at jeg har bablet så mye at du ikke husker det) kan vi kalle ham en drapsmann? Ja. Nei. Jeg vet ikke. Kan vi? Gud det er et vanskelig spørsmål. Han drepte jo noen så han er jo en drapsmann. Men drepte han noen? Kan en 6åring drepe noen? Jeg svarte vell aldri egentlig på det spørsmålet heller gjorde jeg. Crap, jeg burde ikke ha stilt meg selv konkrete spørsmål, da må jeg jo svare. Jeg tror jeg mer eller mindre svarte nei, men hva betyr det. Et menneske endte jo opp som død i dette scenarioet mitt. Og vi tror at det er 6åringen som drepte. Vet vi det? Vi sier at vi gjør det for dette innlegget sin skyld. Så da har vi ett dødt menneske og ett menneske som har skylden. Høres ikke det enkelt ut? Skulle nesten ønske at det var det. Skulle av og til ønske at verden var svart/hvit. At alle var enten snille eller slemme. At noe var enten riktig eller galt. Ville ikke alt vært lettere uten noe i mellom? Nei nå babler jeg i vei igjen uten å svare på noe som helst. Jeg tror at svaret på spørsmål 3 er alle. Ja han er en drapsmann, men han er ikke det. Hjalp det? Nei. Jeg er uenig med meg selv. Kanskje ikke spørsmålet er ”er han en drapsmann” men heller ”er det RIKTIG å kalle ham en drapsmann?” ja. Jeg tror det er bedre. Og jeg tror at ikke heller her er det et fasitsvar. Jeg tror at det er opp til vær enkelt sak. Kanskje…. Men jeg synes også at så små barn må beskyttes uansett. Barn er skjøre og det er aldri deres feil. Et barn er det samfunnet former det til å være, og det er samfunnet som må ta skylden når en sånn tragedie finner sted. Jeg tror at det er viktig å huske det. Jeg tror at vi skal være litt forsiktig med hvilke merkelapper vi putter på folk uansett. Enten det er smart, dum, flink, snill, slem, eller drapsmann. Alt må overveies, og kanskje er det like greit å la være noen ganger.
Jeg tror ikke at dette innlegget endte opp med egentlig å havne kun om død alikevel, og livet er vel knapt nok nevnt, men jeg tror allikevel at jeg kan klare å finne noen moraler inni her. Ta vare på barn. Ikke vær for rask med å dømme folk. Tenk grundig over ting. Oooog… ja, det finnes sikkert mer, men jeg husker det ikke slik i farten.
Jeg har bestemt meg for å poste dette innlegget uredigert. Her kan dere se min tankegang slik den hendte. Her mot sier jeg kanskje meg selv, og jeg endrer kanskje meninger etter hvert, det vet jeg ikke for jeg skal ikke lese gjennom den før den er på siden. Huff. Jeg vil gjerne ha kommentarer for jeg aner ikke hva som blir av dette, og jeg aner ikke hva jeg synes selv engang.
Til nestegang dftba and best wishes.
Jeg har fått et spørsmål som jeg skal prøve å komme med min mening om. Kan en 6åring forstå hva døden er for noe? Er han i stand til å drepe? Og kan vi kalle ham en drapsmann? Det første jeg tenker her er: ”Forstår noen av oss hva døden er?” er det noen som vet hva det er, hva som skjer? Kan vi noensinne vite? Og er det meningen at vi skal?
Når du snakker med 6åringer så merker du fort at det har et litt annet syn på verden. Det er greit. Verden er en stor plass, og det er vanskelig å få hodet sitt rundt alt. Jeg har hatt 18 år på meg og jeg fatter det fremdeles ikke. Hvordan skal jeg kunne forlange at en 6åring skal ha peiling? Tingen med 6åringer er at det kan kanskje vite at ja, det er noe som heter død og ja de som dør forsvinner, men det er noe annet å kunne det en å forstå at døden er noe som kan hende med meg, noe som kan hende med hvem som helst, og at når det hender så er det ingenting de kan gjøre med det og det kan aldri fikses. Er dette noe du kan klare å begripe? En dag skal du slutte å eksistere. Kan du fatte det? En dag er alt borte. Alle dine minner, alle dine tanker, alle dine hemmeligheter. Alt du noensinne har gjort er borte. Greit nok, den første tiden vil du bli savnet og husket, men det går over. Etter noen år er savnet kanskje minket litt. Etter noen tiår er det enda lettere å leve. Etter 100 år vil det ikke være noen igjen som kjente deg. Etter 250år vil du være glemt. Da vil du være borte for all evighet. Er dette noe du klarer å fatte inni hodet ditt? Jeg tror nemlig ikke det. Jeg tror at du tar feil visst du her svarer ja. Jeg tror ikke at dette er noe vi som mennesker kan klare å forstå, og jeg tror heller ikke at det er meningen at vi skal.
Tilbake til 6åringen. Er han i stand til å drepe? Med vilje? Bestemme seg for å drepe noen? Nei. Det tror jeg ikke. Ikke i den forstand jeg tenker på. Jeg tror ikke at en 6åring som dreper noen andre vil forstå at nå vil jeg ta livet til denne personen. Jeg vil at han/hun skal forsvinne fra jordens overflate for alltid. Det tror jeg ikke at en 6åring kan gjøre. Jeg tror heller ikke at en 6åring kan fatte begrepet alltid, eller begrepet aldri. Visst jeg sier at noen ALDRI kommer tilbake, vil en 6åring kanskje spørre: ”er det lenge til?” En 6åring har bare levd i 6år. Han kan huske maks 3år av sitt liv. Hvordan skal han kunne begripe ting som 10, 30, 50, 100 år? Det kan han ikke.
Mennesker utvikler seg gjennom hele livet, men de har visse sensitive perioder der de forandrer seg spesielt mye og er spesielt mottakelig for ytre stimuli. Det vil si at det som skjer med deg som 6åring vil påvirke deg mer en om det hadde hendt når du var 30. Så når jeg tenker på denne 6åringen tenker jeg ”Å nei! Hva skjer nå?” Et drap påvirker mange mennesker. Det påvirker jo offeret som aldri mer vil få gjøre noe som helst. Aldri le, aldri gråte, aldri kjenne solen mot huden. Det påvirker de pårørende som mister noen de er glad i. De vil aldri mer få klemme denne trøste, aldri snakke med ham/henne og aldri kunne ta denne personen i armene sine og gi ham/henne en klem. Det påvirker eventuelle personer som var i nærheten. Kunne jeg ha gjort noe? Hva var det egentlig som hendte? Var det min feil? Det påvirker familien til gjerningsmannen. Skulle jeg ha sett tegnene? Var det noe jeg kunne ha gjort? Var det min feil? Men det som mange glemmer er at det påvirker gjerningsmannen. Visst du må vokse opp med vissheten om at du har tatt et annet menneskes liv så må det naturligvis gjøre noe med deg. Jeg vet ikke om du har lest Harry Potter, men der sier de at du river løs en bit fra sjelen din når du dreper noen. Jeg tror de er inne på noe. Jeg tror ikke at det finnes gode og onde mennesker i verden, og jeg tror at de som dreper noen vil få spor i sjelen sin. Noen er kanskje flinkere til å skjule det enn andre, men jeg tror at alle vil få spor. Men tenk dere sporene på denne 6åringen som er inne i en sensitiv periode i sin psykologiske utvikling. Hvordan vil dette påvirke ham? Jeg mener at barn som dreper ALDRI fortjener straff, men hjelp. Barnet er uansett nødt til å leve med straffen som er å vite hva han har gjort for resten av livet. Det er lenge. Uansett, visst det var et uhell, så bør de ikke straffes uansett for det var ikke deres feil, men visst det var med vilje (så mye som det kan ha vært med vilje i den alderen) så må det jo ha vært noe ”galt” med barnet til å begynne med? (jeg skriver galt i hermetegn for at jeg mener at det ikke kan være noe galt med mennesker. De kan ha problemer, men det ikke noe galt med dem for det.) Barnet trenger oppfølgning, og det trenger hjelp. Jeg synes at politi og helsesystemet i Norge ikke er bra nokk. Vi trenger en opprydning i begge. Under begrepet helse legger jeg også det ordet som ofte blir glemt. Psykisk helse. Jeg mener at vi er altfor dårlige til å gi hjelp til dem som trenger det, og at de som får hjelp sjelden får god nok hjelp. Men dette var ikke et innlegg som skulle handle om mine meninger om psykisk helse. Dette var om døden. Og nå har jeg komt til det tredje spørsmålet jeg stilte meg selv lengre oppe (jeg vedder på at jeg har bablet så mye at du ikke husker det) kan vi kalle ham en drapsmann? Ja. Nei. Jeg vet ikke. Kan vi? Gud det er et vanskelig spørsmål. Han drepte jo noen så han er jo en drapsmann. Men drepte han noen? Kan en 6åring drepe noen? Jeg svarte vell aldri egentlig på det spørsmålet heller gjorde jeg. Crap, jeg burde ikke ha stilt meg selv konkrete spørsmål, da må jeg jo svare. Jeg tror jeg mer eller mindre svarte nei, men hva betyr det. Et menneske endte jo opp som død i dette scenarioet mitt. Og vi tror at det er 6åringen som drepte. Vet vi det? Vi sier at vi gjør det for dette innlegget sin skyld. Så da har vi ett dødt menneske og ett menneske som har skylden. Høres ikke det enkelt ut? Skulle nesten ønske at det var det. Skulle av og til ønske at verden var svart/hvit. At alle var enten snille eller slemme. At noe var enten riktig eller galt. Ville ikke alt vært lettere uten noe i mellom? Nei nå babler jeg i vei igjen uten å svare på noe som helst. Jeg tror at svaret på spørsmål 3 er alle. Ja han er en drapsmann, men han er ikke det. Hjalp det? Nei. Jeg er uenig med meg selv. Kanskje ikke spørsmålet er ”er han en drapsmann” men heller ”er det RIKTIG å kalle ham en drapsmann?” ja. Jeg tror det er bedre. Og jeg tror at ikke heller her er det et fasitsvar. Jeg tror at det er opp til vær enkelt sak. Kanskje…. Men jeg synes også at så små barn må beskyttes uansett. Barn er skjøre og det er aldri deres feil. Et barn er det samfunnet former det til å være, og det er samfunnet som må ta skylden når en sånn tragedie finner sted. Jeg tror at det er viktig å huske det. Jeg tror at vi skal være litt forsiktig med hvilke merkelapper vi putter på folk uansett. Enten det er smart, dum, flink, snill, slem, eller drapsmann. Alt må overveies, og kanskje er det like greit å la være noen ganger.
Jeg tror ikke at dette innlegget endte opp med egentlig å havne kun om død alikevel, og livet er vel knapt nok nevnt, men jeg tror allikevel at jeg kan klare å finne noen moraler inni her. Ta vare på barn. Ikke vær for rask med å dømme folk. Tenk grundig over ting. Oooog… ja, det finnes sikkert mer, men jeg husker det ikke slik i farten.
Jeg har bestemt meg for å poste dette innlegget uredigert. Her kan dere se min tankegang slik den hendte. Her mot sier jeg kanskje meg selv, og jeg endrer kanskje meninger etter hvert, det vet jeg ikke for jeg skal ikke lese gjennom den før den er på siden. Huff. Jeg vil gjerne ha kommentarer for jeg aner ikke hva som blir av dette, og jeg aner ikke hva jeg synes selv engang.
Til nestegang dftba and best wishes.
fredag 9. april 2010
søndag 4. april 2010
Health care reform
crap.
jeg hadde skrevet dette innlegget før påsken, men så hadde jeg visst trykket lagre i stedet for publish :/ sorry folkens.
her er mitt innlegg om helsereformen, og jeg beklager at det kommer så sent..
Her er en video som jeg synes oppsumerer helsereform debatten ganske bra. Jeg anbefaler dere å se den, men dere må ikke ;)
okey, så du den? Hjalp det litt?
Så er det min tur ;) Hva skal jeg si om saken?
Det er jo en debatt.. det vil si at det er argument både for og mot. Jeg begynner med argumentene for:
Det som for meg er et av de største argumentene for er selvfølgelig det at nå kan ikke forsikringsselskapene nekte mennesker med allerede eksisterende sykdommer forsikring. Dette vil hjelpe veldig mange mennesker. De kan heller ikke kreve mer penger for kvinner en for menn. Det gjør de nå fordi at kvinner er dyrere. De skal føde barn og det er dyrt! De kan heller ikke sette et "tak" på hvor mye de er villige til å dekke. De kan ikke si at de dekker så å så mye i året eller i livet og så gi seg der.
Det skal også opprettes en uavhengig klagenemnd som skal behandle saker der folk mener at de ikke har fått den dekningen de har krav på.
en annen positiv ting er at enkelte mennesker som har behov for medisiner (slik som f.eks. eldre) og som havner inn under en spesiell kategori vil får 250$ (ca. 1500 kr) til å dekke sine reseptbelagte medisiner.
En annen ting som er meget positivt i det lange løp, er at dette vil spare staten ganske mange penger. Nå tar det gjerne lang tid før folk går på sykehus og de er veldig syke når de endelig får hjelp, behandlingen er gjerne mangelfull og den er meget dyr. Dette fører til at mange ikke kan jobbe, og fører til økonomiske tap for staten, de pådrar seg stor gjeld og havner kanskje på gaten, kanskje dør de før de har fått betalt ned noe særlig av gjelden sin, dette fører til store utgifter for staten og i det lange løp vil alle tape på dette. Visst de derimot får billigere hjelp tidligere, vil alle tjene på det. yay! ;)
SÅ er det de negative sidene. Dette vil føre til en del kostnadder for staten akkurat nå. Dette vil naturligvis jevne seg ut etter hvert, men det tar tid og USA har allerede mye gjeld.
en annen negativ ting er "europeiseringen" av USA. Mange konservative mener at USA kommer nærmerere og nærmere Europa og at det er dumt. BUHU sier jeg. Sjekk vårt helse system! Eller frankriket sitt!
En annen negativ/positiv ting er at det blir påbudt å skaffe seg forsikring og at visst de ikke kjøper forsikring så får de gebyr. Dette er naturligvis dumt, for de får mer å betale osv, men positivt fordi at nå vil mange flere få den hjelpen de trenger.
Kjernen i denne saken er jo at staten får bestemme mer. Det skal bli strenge rammer som alle er nødt til å følge og staten skal regulere. Dette skremmer mange i USA, der det skumleste som finnes er kommunismen og sosialisme er et banneord. Jeg mener at det er positivt. De beveger seg jo mer og mer i retning vårt eget system om velferdsstaten. jeg mener jo at det fungerer strålende for oss, og tror at det vil ha en positiv innvirkning på USA også, men det er ikke så lett å overbevise dem om det. I USA er Fox news mange menneskers hovedkilde når det kommer til nyheter og det er skummelt. De er ikke akkurat de vi kan kalle så veldig.. idk... upartiske? Og har en tendens til å vise alle sakene fra en side. Den konservative siden. Dette er litt skummelt og jeg tror at det har stor negativ innvirkning på landet sin utvikling, både sosialt og økonomisk.
en annen ting som er viktig å huske her er at USA er bygd på den "amerikanske drømmen" dvs. at individualismen og ansvar for egen situasjon er sentrale trossetninger. De tar ikke lett på det når andre skal bestemme og når de er nødt til å støtte seg på andre. De er veldig for lønn etter innsats og at alle skal klare seg selv. Det er litt rart å fatte for oss i Norge her det er så vanlig med "yt etter evne, få etter behov". Vi kan ikke helt fatte den enorme trangen til å klare seg selv for en vær pris og den ideen om at nettopp du vet best hva som er bra for deg. ALLTID!
okey, jeg vet ikke hvor mye dere lærte av dette, men jeg prøvde nå litt i det minste.
Dette er bare en bitte, bitte, bitte, liten del av den ENORME pakken som er denne helsereformen. Og selvfølgelig vil den ikke løse alt over natten, men den er et lite steg i riktig retning. Dette er også en kjempe viktig politisk seier for Obama som klarte det ingen, ikke engang Clinton, har klart før ham.
Men nå tror jeg dette innlegget har blitt langt nokk, så jeg sier dftba and best wishes ;)
jeg hadde skrevet dette innlegget før påsken, men så hadde jeg visst trykket lagre i stedet for publish :/ sorry folkens.
her er mitt innlegg om helsereformen, og jeg beklager at det kommer så sent..
Her er en video som jeg synes oppsumerer helsereform debatten ganske bra. Jeg anbefaler dere å se den, men dere må ikke ;)
okey, så du den? Hjalp det litt?
Så er det min tur ;) Hva skal jeg si om saken?
Det er jo en debatt.. det vil si at det er argument både for og mot. Jeg begynner med argumentene for:
Det som for meg er et av de største argumentene for er selvfølgelig det at nå kan ikke forsikringsselskapene nekte mennesker med allerede eksisterende sykdommer forsikring. Dette vil hjelpe veldig mange mennesker. De kan heller ikke kreve mer penger for kvinner en for menn. Det gjør de nå fordi at kvinner er dyrere. De skal føde barn og det er dyrt! De kan heller ikke sette et "tak" på hvor mye de er villige til å dekke. De kan ikke si at de dekker så å så mye i året eller i livet og så gi seg der.
Det skal også opprettes en uavhengig klagenemnd som skal behandle saker der folk mener at de ikke har fått den dekningen de har krav på.
en annen positiv ting er at enkelte mennesker som har behov for medisiner (slik som f.eks. eldre) og som havner inn under en spesiell kategori vil får 250$ (ca. 1500 kr) til å dekke sine reseptbelagte medisiner.
En annen ting som er meget positivt i det lange løp, er at dette vil spare staten ganske mange penger. Nå tar det gjerne lang tid før folk går på sykehus og de er veldig syke når de endelig får hjelp, behandlingen er gjerne mangelfull og den er meget dyr. Dette fører til at mange ikke kan jobbe, og fører til økonomiske tap for staten, de pådrar seg stor gjeld og havner kanskje på gaten, kanskje dør de før de har fått betalt ned noe særlig av gjelden sin, dette fører til store utgifter for staten og i det lange løp vil alle tape på dette. Visst de derimot får billigere hjelp tidligere, vil alle tjene på det. yay! ;)
SÅ er det de negative sidene. Dette vil føre til en del kostnadder for staten akkurat nå. Dette vil naturligvis jevne seg ut etter hvert, men det tar tid og USA har allerede mye gjeld.
en annen negativ ting er "europeiseringen" av USA. Mange konservative mener at USA kommer nærmerere og nærmere Europa og at det er dumt. BUHU sier jeg. Sjekk vårt helse system! Eller frankriket sitt!
En annen negativ/positiv ting er at det blir påbudt å skaffe seg forsikring og at visst de ikke kjøper forsikring så får de gebyr. Dette er naturligvis dumt, for de får mer å betale osv, men positivt fordi at nå vil mange flere få den hjelpen de trenger.
Kjernen i denne saken er jo at staten får bestemme mer. Det skal bli strenge rammer som alle er nødt til å følge og staten skal regulere. Dette skremmer mange i USA, der det skumleste som finnes er kommunismen og sosialisme er et banneord. Jeg mener at det er positivt. De beveger seg jo mer og mer i retning vårt eget system om velferdsstaten. jeg mener jo at det fungerer strålende for oss, og tror at det vil ha en positiv innvirkning på USA også, men det er ikke så lett å overbevise dem om det. I USA er Fox news mange menneskers hovedkilde når det kommer til nyheter og det er skummelt. De er ikke akkurat de vi kan kalle så veldig.. idk... upartiske? Og har en tendens til å vise alle sakene fra en side. Den konservative siden. Dette er litt skummelt og jeg tror at det har stor negativ innvirkning på landet sin utvikling, både sosialt og økonomisk.
en annen ting som er viktig å huske her er at USA er bygd på den "amerikanske drømmen" dvs. at individualismen og ansvar for egen situasjon er sentrale trossetninger. De tar ikke lett på det når andre skal bestemme og når de er nødt til å støtte seg på andre. De er veldig for lønn etter innsats og at alle skal klare seg selv. Det er litt rart å fatte for oss i Norge her det er så vanlig med "yt etter evne, få etter behov". Vi kan ikke helt fatte den enorme trangen til å klare seg selv for en vær pris og den ideen om at nettopp du vet best hva som er bra for deg. ALLTID!
okey, jeg vet ikke hvor mye dere lærte av dette, men jeg prøvde nå litt i det minste.
Dette er bare en bitte, bitte, bitte, liten del av den ENORME pakken som er denne helsereformen. Og selvfølgelig vil den ikke løse alt over natten, men den er et lite steg i riktig retning. Dette er også en kjempe viktig politisk seier for Obama som klarte det ingen, ikke engang Clinton, har klart før ham.
Men nå tror jeg dette innlegget har blitt langt nokk, så jeg sier dftba and best wishes ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)