Religion, uredigert mas.

Et annet tema jeg ønsker å ta opp i dag er religion. Visst du spør de rundt meg så vil noen av de kvalifisere meg som svært lite religiøs, mens andre vil kvalifisere meg som svært religiøs. Jeg lar stort sett folk danne sin egen oppfatning, uten å gjøre noe særlig for å bygge opp under den eller motbevise den. Og visst jeg skal snakke om det så foretrekker jeg å motbevise det uansett hva de mener xD

Jeg liker faktisk religion, eller tanken på religion i alle fall, men grunnen til at jeg sjelden snakker om det er fordi at historien har vist igjen og igjen og igjen at å snakke for mye om det skaper bare problemer. Problemer for alle sammen. Religion skaper kriger og konflikter verden rundt, det er ikke noen måte å bortforklare det på uansett hvor mye vi skulle ønske vi kunne. Religion finner jeg ikke så mye feil i egentlig, det er menneskene jeg ikke liker. det er først når vi blander inn mennesker at vi får problemer.

Jeg liker å tro at rå religion kan være noe vakkert. Noe som kan gi de svake noe å lene seg på, de ensomme en følelse av fellesskap, og de vanskeligstilte en utvei. Men når vi skal begynne å blande oss bort i hva de andre mener, ta land i guds navn, og skape kriger det er der vi trår feil. Jeg tror ikke at religion er ment for alle og at de som det kanskje ikke er meningen at skal bruke religion, de som ender opp med å missbruke det, kanskje det er de som ødelegger for alle dem andre.

Kanskje menneskeheten ikke er klar for religion enda. Kanskje vi bare ikke er ment til å ha det i livene våre enda. Kanskje det er det som er problemet. Vi fikk religion noen tusen år for tidlig og nå betaler vi prisen for det. Nå lider mennesker over alt, og jorden vår blør.

Jeg liker å tro at religion kan være noe vakkert, men noen ganger er det vanskelig. Når jeg ser all ødeleggelsen den skaper rundt om så tenker jeg at kanskje jeg tar feil. Men så ser jeg den trøsten den kan bringe sørgende, og det samholdet det kan gi dem som trenger det mest, og for å være helt ærlig, i de øyeblikkene, aner jeg ikke hva jeg skal tenke. Hva tenker du?

sinne

Sinne. Raseri. En merkelig ting, er det ikke? Hvordan noe kan ta fullstendig kontroll over kroppen din på den måten. Det føles som om hele du pulserer og du trenger virkelig noe som kan frigjøre deg fra disse følelsene. Noe som kan slippe deg løs. Du sier ting du ikke mener, kanskje ,visst det er ekstra ille, kaster du ting som ikke burde kastes. Ting kan ødelegges og knuses. Det er her jeg skal si, husk å telle baklengs fra 10, eller sov på det en natt før du gjør noe du angrer på. Men det er ikke min plass. Hvordan du takler ditt sinne skal jeg ikke legge meg borti her. Det jeg vil fokusere på nå er selve følelsen sinne.
Sinne er din reaksjon på din psykiske oppfattelse av det at noen har fornærmet deg eller gjort noe galt mot deg. Dette kan være ekte eller imaginert, men sinnet oppfattes som ekte uansett. Noen ser på sinne som en del av "flight/fight" responsen på det hjernen anser som en trussel. Da reagere vi instinktivt og dette blir den fremste følelsen i hodet ditt, og kan lett bli det eneste du føler. Du føler at du er nødt til å sette en stopper for den oppførselen som er årsaken til sinnet ditt. Det konsumerer alt og det blir det eneste du fokuserer på. Det tar over kroppen din.
Her kan jeg sikkert også skrive mye om de kjemiske reaksjonene i hjernen, men det blir virkelig kjedlig når vi analyserer deg slik gjør det ikke? (spesielt når det gjøres av noen som ikke kan det skikkelig ;) )
Poenget mitt er; sinne. Skummelt. Voldsomt. Altetende. Noen ganger må du la det vaske over deg og handle for å stoppe den oppførselen du reagerer på og noen ganger, er det ikke verdt det. Men menneskelige følelser er ganske fascinerende uansett. Hvordan vi kan la oss konsumere av noe så enkelt og så komplisert som en følelse. Hvordan det kan ta over følelsene og handlingene våre og potensielt ødelegge noe vi har jobbet lenge for på bare noen få sekunder. Følelser, kan være forutsigbare, men de kan også være helt irrasjonelle og uforutsigbare. Det er det som er så stilig. Visst du er flink så kan du forutsi hvordan noen kommer til å reagere på en gitt hendelse visst du bare kjenner de godt nok, eller visst det er en åpenbar følelse. f.eks: jeg trenger ikke å være synsk for å innse at noen kommer til å bli sinte visst jeg slår til dem. Men visst jeg ikke kjenner personen godt nok, så kan jeg ikke forutse at han kanskje blir kjempe sur visst jeg snakker om sauer fordi at han en gang ble angrepet av en mann utkledd som en sau og han er på utkikk etter hevn mens jeg snakker med ham. Det er en komplisert lek å prøve å analysere folk sine reaksjoner, noen er flinke andre ikke. Fascinerende er det uansett.
Nå tror jeg jeg har gått litt langt i babbelet mitt, og tror rett og slett jeg skal poste dette u-redigert..Så here you go, et uredigert innsyn inn i hjernen min. håper dere forstår noe og får noe ut av det.
bye
DFTBA people, best wishes.

spion

Er jeg den eneste som bruker incognito mode i google chrome, bare fordi at da sitter det en kul spion oppe i hjørnet på nettleseren min?
Litt kjipt visst jeg med et uhell lukker vinduet, men det går bra for det sitter en spion i hjørnet

dftba and best wishes

Rubin

Min favoritt edelsten er rubin. Det er fordi at jeg er veldig glad i fargen rød. For å holde randomnessen litt ved like her så fant jeg ut at jeg skulle skrive litt om rubiner i dag.

Navnet kommer visst fra det latinske ordet ruber som betyr rødt og steinen er rød fordi at den innholder krom.
Rubinen er en av de fire mest verdifulle edelsteinene. De andre tre er smaragd, safir, og selvfølgelig diamant.

Rubiner er veldig harde og er en 9.0 på Mohs skala. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er helt sikker på hva Mohs skala er for noe, men diamant er i alle fall en 10.0 på skalaen.

I dag så lages det visst syntetiske rubiner, men jeg forsto ikke alt om prosessen så jeg skal ikke prøve å forklare det her.

Ellers så kan jeg si at de visstnok skal bringe lykke (visst du leter lenge nok så vil du oppdage at egentlig alt kan være et symbol for lykke en eller annen plass) og at de bare ser skikkelig kule ut.

DFTBA and best wishes

Fikk denne av Maja

Hvem skriver mattebøkene?

Det har vært litt tungt stoff her nå så jeg tror vi trenger litt avveksling. Og det jeg lurer på er, hvor finner de egentlig de som skriver matte bøkene?
For det første så heter alle det samme. Per, Ola, Kari, Mette og (i nye bøker) Abdullah...
For det andre så er scenarioene helt idiotiske. Jeg mener, når i all verdens navn og riker kjøper faktisk noen 28 meloner uten å bli sett på som litt spesiell? De arrangerer også klassefester hele tiden med boller og saft, og så har noen glemt enten oppskriften på boller, saft eller begge deler. Jeg mener, hvem i all verden glemmer oppskriften på SAFT?? men så på magisk vis husker en brøk eller likning for hvordan oppskriften var? har aldri hendt med meg.
En annen ting er at de skal bestandig regne ut hvor gamle noen er med hjelp av x. Har de aldri hørt om Facebook? Der står det hvor gamle de fleste er, og visst det ikke står der, men du fremdeles har behov for å vite? SPØR! Og visst du ikke vet hvor gammel noen er, hvordan i all verdens navn og rike vet du at de er nøyaktig dobbelt så gammel som 3 andre som hver en 1/4 av.... yadi yadi yadi ya... Gir ingen mening...
tenk litt på dette, jeg priser meg i alle fall lykkelig for at jeg ikke har matte lengre! ;)

Utøya

Nå når jeg åpner bloggen igjen er Utøya et naturlig sted for meg å starte. Jeg skal ikke si mye fordi at det er mange mennesker som har mye bedre ting å si en det jeg har, og som klarer å si det på en mye bedre måte, men jeg føler at jeg behøver å si noe. For de som har lest bloggen min før, så vet dere at jeg er medlem i AUF og jeg har vært det en stund. Det er en ganske stor og viktig del av meg. Jeg skulle egentlig være på utøya i år, men noe kom i veien så jeg kunne ikke reise. Det gjorde flere av vennene mine. Noen kom tilbake. Ikke alle. Det er tungt, men jeg er rørt av alle som tar kontakt med meg for å høre hvordan det går med meg. Folk jeg kanskje ikke har snakket med på lenge som sender en melding, en mail eller kommer bort til meg på gaten. Det varmer. Folk er flinke til å ta vare på hverandre nå og det er jeg kjempe glad for. Selvfølgelig er noen sinte, og folk reagerer på forskjellige måter, men alt i alt så har Norge reagert på en veldig fin måte. Selvfølgelig kan vi spør oss om vi ville ha reagert på samme måte om det faktisk var en muslim som sto bak angrepet slik mange var raske til å konkludere med i begynnelsen, men det er ikke noe jeg ønsker å ta stilling til akuratt nå. Nå vil jeg fokusere på at vi må komme oss gjennom dette og når det kommer litt mer på avstand kan jeg heller prøve å analyser det. For nå så vil jeg bare sende mine varmeste tanker til alle som er berørt, samme på hvilken måte, og minne alle sammen på å stå samlet og på å rekke ut en hånd til de som er alene i denne tunge stunden.
Jeg er glad i dere alle sammen.

DFTBA and best wishes

I'm back

Til min kjære leser. Nå er det meget lenge siden jeg har skrevet, og det beklager jeg på det dypeste. Eneste grunnen egentlig er at jeg har manglet inspirasjon. Jeg har sagt helt fra starten av at jeg skriver når jeg har inspirasjon, og det har jeg rett og slett ikke hatt i det siste. Jeg tror, og håper at det kommer til å bli bedre. Det kommer til å bli færre kjappe løsninger, og flere innlegg som er skrevet rett og slett fordi at jeg ønsker å skrive. For første gang på ganske lenge føler jeg at jeg har noe å fortelle og jeg håper virkelig at dere ønsker å høre. I kveld kommer jeg til å kom med de første innleggene jeg føler jeg trenger å få ut, og så kommer jeg til å poste noen jeg skrev for en stund siden. tusen takk for at du gidder å lese dette, og så håper jeg at du liker den historien jeg har å fortelle. Det kommer til å bli morsomt, det kommer til å bli kjekt, men til å begynne med kommer det til å bli litt tungt og trist. Det er den tiden vi er inne i nå, det er det jeg må fortelle.

Dftba folkens. hold dere samlet. Hold ut med meg.