Hild-Elin- Seriøs student

I dag skriver jeg til dere alle fra en jus-students liv. Dette er en veldig fremmed tanke. Jeg klarer fremdeles ikke helt å fatte at jeg skal bli advokat. Det er enda merkligere å tenke at det er ikke bare at en dag skal jeg bli advokat, men jeg skal faktisk bli advokat (forhåpentligvis) om bare 5 korte år. Og ja, jeg vet hva du tenker: 5 år? Det er jo evig lenge? Hva maser hun om? Og ja, 5 år er faktisk kjempe lenge på en måte, men visst du tenker litt på det så er faktisk 5 år nesten ingenting. Og når jeg tenker sånn så innser jeg at dette er ikke bare en av mine rare ideer lengre. Dette er blitt en virkelighet. MIN virkelighet! Jeg ligger ikke hjemme i sengen min og drømmer om fremtiden og hva som kan skjer, jeg sitter på sofaen min i min egen leilighet, i et fremmed land og faktisk lever midt oppi denne ideen. Jeg er her nå, og har begynt på veien mot å faktisk oppnå de målene og drømmene jeg bare lå på sengene og tenkte ut for så lenge siden.. Og alt er plutselig veldig ekte. Dette er selvfølgelig en skummel tanke på noen måter, starte et nytt liv i et nytt land, der jeg ikke snakker språket en gang, men på mange måter er det utrolig befriende. Det gjør undere for selvtillitten i alle fall, det kan jeg bare si med en gang! Før jeg reiste hit sa alle sammen hele tiden at visst det var dem hadde de vært livredde, men jeg tok alt med en knusende ro. Det føltes på en måte ikke helt ekte. Men nå er jeg her, og jeg klarer meg fint. Det er noen små hindre her og der, men hver gang jeg faktisk får det til føles det hærlig. Jeg betaler rekningene mine i tide (stortsett), Jeg vasker leiligheten, jeg står opp og kommer meg til forelesninger i tide, jeg kjøper min egen mat (dette er det vanskligste siden de ikke er veldig flinke i engelsk her) og jeg lager all maten min selv. Jeg lever ikke i et kaos der den eneste næringen jeg får i meg er frossen mat og fast food,jeg spiser faktisk ganske sundt. Jeg klarer også å komme meg til alle timene, tar notater og fullfører oppgaver i tide, og alt dette mens jeg bygger meg et helt nytt sosial liv helt fra bunnen av. Og når du klarer alt dette uten å feile alt for kraftig, da føles det faktisk ganske bra. Jeg klarer faktisk å gjøre noe med livet mitt, og kanskje det til og meg kan bli mennesker av meg også ;)