Utøya

Nå når jeg åpner bloggen igjen er Utøya et naturlig sted for meg å starte. Jeg skal ikke si mye fordi at det er mange mennesker som har mye bedre ting å si en det jeg har, og som klarer å si det på en mye bedre måte, men jeg føler at jeg behøver å si noe. For de som har lest bloggen min før, så vet dere at jeg er medlem i AUF og jeg har vært det en stund. Det er en ganske stor og viktig del av meg. Jeg skulle egentlig være på utøya i år, men noe kom i veien så jeg kunne ikke reise. Det gjorde flere av vennene mine. Noen kom tilbake. Ikke alle. Det er tungt, men jeg er rørt av alle som tar kontakt med meg for å høre hvordan det går med meg. Folk jeg kanskje ikke har snakket med på lenge som sender en melding, en mail eller kommer bort til meg på gaten. Det varmer. Folk er flinke til å ta vare på hverandre nå og det er jeg kjempe glad for. Selvfølgelig er noen sinte, og folk reagerer på forskjellige måter, men alt i alt så har Norge reagert på en veldig fin måte. Selvfølgelig kan vi spør oss om vi ville ha reagert på samme måte om det faktisk var en muslim som sto bak angrepet slik mange var raske til å konkludere med i begynnelsen, men det er ikke noe jeg ønsker å ta stilling til akuratt nå. Nå vil jeg fokusere på at vi må komme oss gjennom dette og når det kommer litt mer på avstand kan jeg heller prøve å analyser det. For nå så vil jeg bare sende mine varmeste tanker til alle som er berørt, samme på hvilken måte, og minne alle sammen på å stå samlet og på å rekke ut en hånd til de som er alene i denne tunge stunden.
Jeg er glad i dere alle sammen.

DFTBA and best wishes