sinne

Sinne. Raseri. En merkelig ting, er det ikke? Hvordan noe kan ta fullstendig kontroll over kroppen din på den måten. Det føles som om hele du pulserer og du trenger virkelig noe som kan frigjøre deg fra disse følelsene. Noe som kan slippe deg løs. Du sier ting du ikke mener, kanskje ,visst det er ekstra ille, kaster du ting som ikke burde kastes. Ting kan ødelegges og knuses. Det er her jeg skal si, husk å telle baklengs fra 10, eller sov på det en natt før du gjør noe du angrer på. Men det er ikke min plass. Hvordan du takler ditt sinne skal jeg ikke legge meg borti her. Det jeg vil fokusere på nå er selve følelsen sinne.
Sinne er din reaksjon på din psykiske oppfattelse av det at noen har fornærmet deg eller gjort noe galt mot deg. Dette kan være ekte eller imaginert, men sinnet oppfattes som ekte uansett. Noen ser på sinne som en del av "flight/fight" responsen på det hjernen anser som en trussel. Da reagere vi instinktivt og dette blir den fremste følelsen i hodet ditt, og kan lett bli det eneste du føler. Du føler at du er nødt til å sette en stopper for den oppførselen som er årsaken til sinnet ditt. Det konsumerer alt og det blir det eneste du fokuserer på. Det tar over kroppen din.
Her kan jeg sikkert også skrive mye om de kjemiske reaksjonene i hjernen, men det blir virkelig kjedlig når vi analyserer deg slik gjør det ikke? (spesielt når det gjøres av noen som ikke kan det skikkelig ;) )
Poenget mitt er; sinne. Skummelt. Voldsomt. Altetende. Noen ganger må du la det vaske over deg og handle for å stoppe den oppførselen du reagerer på og noen ganger, er det ikke verdt det. Men menneskelige følelser er ganske fascinerende uansett. Hvordan vi kan la oss konsumere av noe så enkelt og så komplisert som en følelse. Hvordan det kan ta over følelsene og handlingene våre og potensielt ødelegge noe vi har jobbet lenge for på bare noen få sekunder. Følelser, kan være forutsigbare, men de kan også være helt irrasjonelle og uforutsigbare. Det er det som er så stilig. Visst du er flink så kan du forutsi hvordan noen kommer til å reagere på en gitt hendelse visst du bare kjenner de godt nok, eller visst det er en åpenbar følelse. f.eks: jeg trenger ikke å være synsk for å innse at noen kommer til å bli sinte visst jeg slår til dem. Men visst jeg ikke kjenner personen godt nok, så kan jeg ikke forutse at han kanskje blir kjempe sur visst jeg snakker om sauer fordi at han en gang ble angrepet av en mann utkledd som en sau og han er på utkikk etter hevn mens jeg snakker med ham. Det er en komplisert lek å prøve å analysere folk sine reaksjoner, noen er flinke andre ikke. Fascinerende er det uansett.
Nå tror jeg jeg har gått litt langt i babbelet mitt, og tror rett og slett jeg skal poste dette u-redigert..Så here you go, et uredigert innsyn inn i hjernen min. håper dere forstår noe og får noe ut av det.
bye
DFTBA people, best wishes.